Livet tok en brå sving
Og jeg fortsatte inn i autovernet, så ingenting for meg
Det slo meg som flaut moderne, som grå minimalisme og
Skarpe kanter jeg kom til å kutte meg på
Livet gikk stille forbi
Og jeg satt der lydig og stadig på vent, så alt mulig for meg
Det traff meg som eiendommelig kjent, for alle utveiene så
Kjente ut der de slynga seg ut i stå
I den ruta jeg ser tomt ut av speiles et riss og et endeløst kav
Et villnis jeg sjøl har sådd og gjødsla, som frør seg ut: Alt jeg hadde, har jeg ødsla bort
Livet i altfor høy fart
Som måtte ende i et endelig skrens og kræsj og grus, kom i full fart mot meg
Det slo fra seg slik et ras tar et hus, og der sto jeg med tom
Skademelding om egen tiårs flom