Solen freser i havets rand
Så stiger han loddrett opp
Han øser sin ild mot mø og mann
Og brenner vår sjel og vår kropp

Vi gjesper under hans ørkenbrann
Mens han klatrer mot himmelens topp
Vi vakler i flammer på solsvidd strand
Det er høysommertid i Italias land

Den samme morgen blir også til
Nord for Europas fjell og sletter
En slunken kule av kjølig ild
Står opp av lyse netter

Det driver av dugg og det kvitrer av fugl
Og fisken går blank i vannet
Og løvetannen står karsk og gul
Mens morgenen drar over landet

Der gjesper en hund og der mjauer en katt
Og stryker seg kjælent mot veggen
En utsovd bonde tar ljåen fatt
Og bryner dypsindig eggen

For bakken er fuktig og morgenen sval
Og ljåen går tynn gjennom gresset
Det synger av stål i den grønne dal
Så norsk en morgenmesse
Budeiene bærer de tunge spann
Av lunken melk over tue
Og ørreten vaker i kalde vann
Og biter på makk og flue

Da går der et fresende flammespyd
Av solskinn gjennom mitt hode
Den samme morgen i nord og syd
Er dette den samme klode?