Hanna tappa ti ei bøtt med vatn
Også tok ha katta, og slept ha'n i!
Katta hoppa tu og sprang og hu matten
Og Hanna ropt; "Sjå de'n spring [?]"

Ho e som kjent, innadvendt, og dement!
Mens æ e kvekk og fin, sooomm en hybelkanin

Æ sa, "Det va katta du slept nerri bøtta!"
Hanna hu ropt, "Sjåååå kolles såpa fær!"
Hu hi vørte rarar med åra, den tøtta
Enkelte dåggå veit æ itj ka ha gjær!

Ho e som kjent, innadvendt, og dement!
Mens æ e kvekk og fin, sooomm en hybelkanin

Når æ stappe i pipa med [bår ?]
Og tennje på, og te nånn puff
Da minnjes æ på potetåkern i Sul
Der æ fridd te Hanna, en dag i jul

[Mellomspill]

Livets reise det e svært merkelig
Det villj de skjønn de å, bærre vent!
Om tyve år elljer minder så bli-
Too hunder tusen nordmenn dement!