Det var en gang en gutt som gikk og trasket langs en lang landevei
Hunden hans, den kom tassende bak ham
Gutten gikk å plystret og sang, for det brukte han å gjøre når han var i godt humør
Gikk og sparket på rask og søppel som lå der i landeveiskanten, rustne blikkbokser som skramlet inn mellom trestammene, med hunden halsende etter
Brukte armbåndsur, hjulkapsler og den slags
Melodien han plystret på, den hadde han laget selv

*Plystring*

Hunden hans den spisset ører, satte seg ned på halen sin, og begynte å logre forbauset
Så kremtet den litt blygt, og...
Tror du ikke den begynte å plystre med den og?

*Plystring*

Flink bisk!
Søppelhaugene langs vegen ble større og større, for gutten og hunden hans nærmet seg en liten landsby, som lå der midt inni skogen
Og ut av husene langs veien, strømmet det andre gutter og jenter som likte og plystre
Og hvis dere som sitter her nå, hvis at dere lager en liten trutemunn hver
Blåser ut gjennom den, så skal vi plystre sammen og høre hvordan det hørtes ut da de toget inn i byen sammen
Nå begynner det

*Plystring*

Det gjelder å holde seg alvorlig, for ellers så er det så vanskelig å plystre
Det gikk ikke lang tid før alle i landsbyen satt og nynnet på denne melodien
Kassadamer som satt under blinkende neonlys, og spilte på gule og røde taster
Ja til og med den sørgekledde lille elektrikeren som nettopp hadde jordet sin far
Skal vi prøve å bli med vi også
Skal vi prøve å nynne denne gangen
*Nynning*

Melodien fikk ben å gå på, og gikk til hovedstaden der kongens slott ligger
De første som fikk høre den der, det var kongens gjetergutter som på kongens åkrer og passet på at kongens kyr ikke fikk i seg for mange av kongens plastikkposer
De neste som fikk høre den det var kongens tjenestejenter, og kongens kammertjenere, og kongens øyentjenere
Til slutt så sang gartnere og sjåfører og alle sammen, ja, dere som sitter her og forresten
Nå begynner det

*Nynning*

Inn gjennom et lite vindu i det øverste tårnet der kongen satt med sitt råd, sildret sangen
Kongen løftet det ene øyenbrynet og kongens stattholder som var mitt i en interessant utredning om hvordan man skulle kunne egen øke salget av engangs-askebeger, stoppet mitt i en setning
Kongen løftet det andre øyenbrynet og hele kongens råd begynte å synge med i koret utenfra, som ble sterkere og sterkere

Ah-ah-ah-ah
Ah-ah-ah-ah-ah
Aaah-ah-ahahah-ahah

Og bare noen få uker etter kunne hele verden melodien som gutten hadde laget
Høy og lav
Fattig og rik
Mennesker av alle raser og av alle kjønn sang med i et mektig kor

Ah-ah-ah-ah
Ah-ah-ah-ah-ah
Aaah-ah-ahahah-ahah
Og så langt har dette vært et nokså vanlig eventyr, med normal handling og akseptabel moral
Herfra er det tre avslutninger å velge mellom
En snill, en slem, og en sannsynlig
Vi skal ta den snille først nå
Kongen likte melodien så godt, at han kalte til seg den lille gutten som hadde laget den
Og da gutten til og med viste seg å være kongens bortkommende sønn, skjenket kongen han kongsdattera og halve kongeriket
Så har vi en slem avslutning
Kongen anmeldte sangen til TONO i sitt eget navn
Tjente så mye penger på royalties at han ble en rik konge
Og langt borte, på en øde landevei, sparket en liten gutt på en rusten blikkboks, og fikk blodforgiftning
Men så har vi en sannsynlig avslutning
For når hele verden sang på den samme sangen samtidig, var det resultat av en dyktig og intens global markedsføring av musikk som forbruksvare
Etter en liten stund hadde hele verden kjøpt denne melodien, og da var man nødt til å lage en ny å sende ut for å holde hjulene i gang
Og det gikk ikke lang tid før hele verden hadde glemt denne melodien
Men langt borte, i et fjernt rike, mellom jakokser, antropologer, og ugjennomtrengelige ødemarker, der bor et lite folk, som fremdeles har for vane og samle seg rundt leirbålet de kalde høstkveldene
Og det sies at de er så primitive og tilbakestående at de sitter der og nynner:

*Nynning*