[Tekst til "Teddybjørnens vise"]

[Vers 1]
Eg e en gammal teddybjørn så snill som bare det
Og kvar gang eg skal brumme litt, begynne eg å le
Det har eg lært av Marian, d'e ho som eie meg
Og ingen kan vel tøyse slik som Marian og eg
Når Marian har lagt meg, og eg vet at da e kveld
Så brumme eg ei visa eg har diktet om meg sjøl
Og visa kan eg synge på en gammal melodi
Fra dengang eg var storgevinst på Sirkustivoli

[Vers 2]
Da var et veldig tivoli med lampar og musikk
Og eg var sjuk av lengsel kvar gang karusellen gikk
Eg tenkte: "Eg vil håpa den som vinne meg i kveld
Har pengar nok t'å ta meg med og kjøre karusell"
Så kom ei lito jento bort, og da var Marian
Med fullt av blanke pengar i ei brun og lita hand
Ho kjøpte mange lodd, og eg tenkte: "Nei og nei
Så morsomt det skal bli å kjøra karusell med deg!"

[Vers 3]
Men plutselig så kvakk eg i, for vet du ka ho sa?
"Nå har rg ingen penge meir, men eg e lika gla'."
Eg brummet da eg hørte da og tenkte: "Off a meg
Da vil eg helle vinnes av en rikere enn deg!"
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann
Og aldri har eg sett så mange pengar som hos han
Men enda var'n sparsom, og eg tenkte: "For et hell!
Han spare sånn at han og eg kan kjøre karusell"
[Vers 4]
Og da eg skulle trekkes vet du hvem som vant meg då?
Jo, da var han med pengene, og spør om eg var gla'
Nå får eg kjøre karusell - Men vet du hva eg fekk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gjekk
Eg ble'kke pakket opp en gang, han la meg på et kott
Og eg som trudde rike bamsar hadde det så godt
Da hadde da vært bedre å bli vunnet av ein venn
Som ikkje eide penge, men som elsket meg igjen

[Vers 5]
Slik lå eg långe tie, men en dag tok han meg ned
Og la meg inni bilen sin og kjørte til et sted
Ja, då e nesten merkelig at sånt no' hende kan
For den som pakket opp meg da var lille Marian
Og han var hennas bestefar og tok ho oppå fang
"Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang!"
Og Marian var ellevill, ho danset og ho sang
Og eg fikk snurra rundt og rundt for aller første gang

[Vers 6]
Og sido har eg snurra nesten meire enn eg vil
For Marian e ikke den som lar meg ligga still
Og sløyfo mi har Tassen spist, og håra skrelle a'
Men da gjør ingen vedens ting, eg brumme og e gla'
For hvis eg miste større ting, som hove eller bein
Tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen
Og da e mykje bedre enn å legges vekk et sted
Med silkebånd om halsen sin - og aldri væra med