Hu Lisa hadde så streng en fader
Hæin tukte dotter si med høgg og slag
Og jenta bælja og vrei seg unna
Og lurde far sin hår skapte dag
Men verst var gubben om lordagsnatta
Da låst'n døra så det orntlig skræll!
Men jinta gikk og fekk gjort en stæga
Og geipte lurt: «Hæin ska kåmmå lell!»

Det var så silde en lordagsaften
Og gubben snorke så stram og besk
Og opp mot glaset klauv dotterfrier'n
Med kvinnfolkrykte som bronstekt flesk
Og jinta fniste og hauldt i stegan
Og stægan hadde et dårlig trinn
Og trinnet knektе og stægan ramle
Og gutten datt og kom itte inn

Så vaknе gubben og såg det hele
Og jaga dotter si beint på dør
Og jinta fræste og skreik i døra:
«Jeg skulle gjenne ha reist ut før!»
Og gutten flaug over stokk og steiner
Med ville auer og sputte blod
Så la'n seg gjømt i no'n tette greiner
Og bæinne stægan som gikk i to
Men Lisas fader gikk helt til grunne
Og angret aldri sitt harde sinn
Og inni bygatom flyg a Lisa
Og følje strømdrag og vær og vind
Og lordagsfrier’n hæin drakk seg styrin
Og soner brødet bak fengslets port
Og under villbring ved kammersglaset
Ligg gammelstægan og morkne bort

Moralen her den kan ramme mange
O, strenge fader din skyld er stor
O, pige vokt deg for syndens slange
Send aldri sorg over far og mor
O, unge mann, du som vil forføre
Din skyld beskrives ei kan i ord!
Men største skylda, det har da snekker’n
Som laga stægan 'ta røtne bord!