[Alf Prøysen og Torhild Lindal]
Sto du der lenge på skigar'n og flire
Du Småstugu-Lena, je er itte sein
Je høgg deg i leggen og bjeffe som bikkja
Og bit i ditt børrføtte bein
For nå er je sint!

Ja, det sku riktig ligne deg
Du, Storgards-Erik, å bite meg
Å bjeffe er vel aillt du kæn
For du er ei bikkje i bænd

Bænd sa du, pass deg du, Småstugu-Lena
Om je har en gard og blir sliten og svett
Så greier je enda å kommå på sletta
Og dansе til solskiva sprett

Å, jasså gitt?
Så kjem du hemmat, tung og trøtt
Og dеr sitt mor di med dør på gløtt
Og spør om ditt, og spør om datt:
"Å hen har'u vøri i natt?"

Lena, nå lyg du
Om mor mi sitt oppe, så er det fordi
Ho har tannverk og gikt
Og så fort je fortel det er deg je er glad ti
Så vil vil a nok slutte med slikt
Glad ti meg?
Det er nok itte bare meg
Du flyg og flakse med tjo og hei
Du prøver her, og svinger der
Så ingen tør kommå deg nær

Ert itte opp meg, du vet å je meine
Du er nå den eine og deg vil je ha!
Og snart blir je myndig og tek over garden
Og da ska vi få det så bra
Og snart så-

Og snart så blir du lik din far
Som tek en dram førr å vara kar
Og je blir mager, du blir brei
Og tulle med andre enn meg

Nei, nå blir det sannelig snart litt for mye
Je tåler det itte, så sant je er kar
Å stå på vår skigard og jåle og geite
Og lasta a mor og'n far

Din skigard?
Nei, denne skigard'n, den er vår
Je veit så godt å hen grensa går
Den går i mellom mitt og ditt
Og her, ser'u, står je på mitt
Nå tier du stille, nå er det på tida
Om skigard'n på åstoppen itte er min
Så har je nå rett til å klatre og klyve
Og stoppe den fantkjeft'n din!
Og nå kjem je!

Nei, Erik da! Nei, Erik da!
Je mente itt no med det je sa
Og tenkj vi står- Jamen, slepp meg nå!
På skigard'n så aille kainn sjå