Røde geranier, varme og brennende
Skapt i en vårdag på regnbuens bro -
Og som et luende bud kom de sendende
Stenket i solglød og badet i blod

Røde geranier, blyge som ternene
Hviskende sveinen sitt myke "farvel"
Ømme som morsfavnen, kjærlig og vernende
Vuggende barnet den seneste kveld

Røde geranier! Gi meg din glødende
Livsgnist på ungdommens rastløse vei
Lær meg å minnes et kors og en blødende
Skikkelse opphengt til frelse for meg

Barnslig jeg folder de barkede hendene
Synes med ett hele verden er min
Røde geranier, varme og brennende
Blomstrer og blør bak det hvite gardin