Jeg stiger opp fra havet med en sang som jeg har lært i min konkylie
Og sangens mening skjønner bare den som selv har vært i en konkylie
Men du som står med blokken klar og fotoblitzen på
Skal få refrenget alle kan forstå:

Her har du ungdommens vår
Her har du legger og lår
Hvis du har lyst, bare ta, jeg skal gi hva du vil
Her har du klæsj, her er klinsj
Her har du vaier og vinsj
Kupert i terrenget jeg viser en flott profil
(og så litt til)

Her har du op, her er it
Og du kan bruke det fritt
Refrenget er ditt!
Det har aldri no'n gang vært mitt!

Jeg duvet i en rytme som var sol og hav og vind i min konkylie
Men stormen kom, som vrakgods ble jeg nylig skyllet inn i min konkylie
Nå vet jeg at konkylien den har bare vært et skjell
Ta skikken der du kommer, very well!

Her har du glitter og gull
Du får petitsia full
Hvis du har lyst, diriger, jeg skal stå her på trass
Og i et skjønnhetstablå
Der skal jeg smilende stå
Være Miss Norway og kapre en tolvte-plass
(med inndratt pass)
Å! Jeg skal smile så blidt
Jeg har en tanngard som kritt
Refrenget er ditt, det har aldri no'n gang vært mitt!

Men sangen som jeg lærte meg i sol og vind og hav, i min konkylie
Det var en skatt fra havets bunn, fra perlemor og rav, i min konkylie
Jeg trodde at en sang det var en glede å få gi;
Jeg lærte fort en annen melodi!

Her har du dårende blikk!
Her har du twist-mekanikk!
Hvis du har lyst til å twiste med meg, kom igjen
Og under begernes klang
Skal jeg betro deg en sang
Et baccanal med skandale i gledenes grend
(du liker den)

Ja, men den sangen jeg sang
Hist på en blåklokkevang
Den sangen er min
Den skal aldri no'n gang bli din!