Og det var storken Ibrahim
I fra Egyptens land
Han hadde som sitt virkefelt
Fått Mjøsas lange strand
Plasserte ømt de kjære små hos både Pål og Per
Og stadig fikk Herr Ibrahim bestillinger på fler

Men så fikk storken Ibrahim
Se Hamar by en kvell
Med markedsbuer, lykkehjul
Revy og karusell
Han tenkte først å tenke
Men så tenkte han „Å skitt!
Det kan da ikke skade
Med en Løytens akkevitt ."

Den ene drammen ble til to
Og to og sju er ni
Og da var storken Ibrahim
Sin verdighet forbi
Han skjøt på blink og trekte krok
Og litt før klokka fem
Satt Ibrahim i pokerspel
Og subba potten hjem

Om morgenen kom Ibrahim
Så trett til sitt hotell
Men da han hørte barneskrik
Sa kom han til seg selv
Han glemte sin bestillingbok
Og fIøy i største hast
Utover Mjosas bølger med
Sin dyrebare last
Fra Minnesund til Toten og
Fra Brumunddal til Kapp
Foruten mål og mening nå
Var alting hipp som happ
Ilan la dem fra seg her og der
Som regel tre og to
Og skremte nesten hjertefeil
På gamle frøken Mo

Den stakkers storken Ibrahim
For hjem til Nilens land
Forfulgt av gråt og eder
Langsmed Mjøsas blide strand
Nå står han på sitt røde ben
I Nilens slam og dynd
Og synger visens siste vers
Og bikter all sin synd

„Å piker små med øyne blå
Langs vårens vilde vei
En feil kan alle fort begå
Så bare skyld på meg
Og hvis du blir i tvil engang
Om Jens og Joakim
Så lær dem denne enkle sang
Om storken Ibrahim