Nå kviske det stilt i blommer og strå
Og blåklokka ringe: Kom ska du få
Den freden som du lyt ha her du driv
Og syng om ditt tomme rotlause liv
Legg deg nå ned i blommer og bær
Himmel'n er høg og freden er nær
Det fins ingen plass så hellig som her
I fjorten daer om sammar'n

Og sola hu skinn på kultur og krot
Og æilt som er gammalt kjæm deg imot
Hemgjorte ting blir spikke med kniv
Tel trøst for ditt tomme rotlause Iiv
Ei treskål med vatten, sett deg og drekk
Dess finere er a, har a en sprekk
— men skund deg! Det er itte mye du rekk
På fjorten daer om sammar'n

Men dessa som skulle verne vår arv
Med slåmaskinkniver, jønnplog og harv
Dom reise tel by'n, her går dom og driv
Og småbæinne bygda hele sitt liv
Men du som har evner, du som kom fram
Du skjønne og veit: Det er inga skam
Å bøye seg djupt for dørstokk og tram!
(i fjorten daer om sammar'n.)