Nå har je stemt gitaren så den slår i hjertets takt
For visa jeg skal synge er om kjærlighetens makt
Om to som fikk hinannen kjær og fristedes og falt
Men som de veit kan kjærligheta overleve alt

Heltinna er en fjøskatt som het Lisa rett og slett
Av villkattslekt, og far sin hadde Lisa aldri sett
Og mora spiste rottegift, så Lisa sto igjen
Med vill og farlig kattesjarm som dåret hver og en

Om Lisa fikk seg kjærester som fridde, å bevars
Dom fridde året rundt men det var verst i mars
Hver hankatt prøvde lykken og det hendte gang på gang
At de kom hjem med revet skinn mens øra hang og slang

Men så grep skjebnen inn i Lisas lumske lek
I form av en annonse «Billett merk.» og komma, strek:
Fru Nobel søker sommerhus for seg og for sin skatt
Og da de kom var fruens skatt en siamesisk katt

Da fruen løfta Siamprinsen mot sin visne barm
Satt Lisa i ei fjøsdør på en sveiserkraftig arm
Han smelte i en gapglis da han Siamprinsen så
Mens Lisas grønne øyne gled mistenkelig på skrå

Mens tia gikk og frua sa: Min ekte Siamprins
Sa sveiseren: Lurve-Lisa mi, det gøyaleste som finns!
Og så en dag slo tola ned, og verden gikk i spinn
Da Lisa hadde lagt en lort på fruens trappetrinn
Og fruen skrek: Få kjøteren vekk, min katt er raserén!
Men sveiseren va'ke født i går, så sveiseren tok igjen
Og alt mens kjeftesmella gikk om arv og raseblod
Benytta prinsen sjansen og så stakk de begge to

Og her er resultatet Slik som resultatet blir
Når ingen kjenner rasehat og borgerlig papir
Og sveiseren og fru Nobel drikker kaffe og er gla
Og bedre slutt kan ingen kjærlighetsvise ha!