Vil du din elskede prise
Med underfullt deilige ord
Da skal du skrive en vise
Som rimer på roser som gror
Legg hele ditt hjerte i teksten
Og alt du i elskov kan gi
Så våkner du brått når du hører:
«Gid for en skjønn melodi!»

Og vil du din elskede prise
Med toner i moll og dur
Så lag melodi til en vise
Som lokker en jomfru i bur
Som skogenes Pan kan du spille
Der tonen i rørfløyten bor
Og høre når tonen blir stille:
«Gid for no'n deilige ord!»

Nei, lag ingen toner med patos
La teksten få hakke seg fram
Syng smørrebrødlista på Stratos
Og blås Gubba Noa på kam!
For er det den rette som vræler
Og den rette som felbågen gnur
Så får han den største belønning:
«Gid for en skjønn trubadur!»