Det sto ei jinte i lordagsnatta
Og sleit og reiv i ei gammal grind
Hu freste illsint og kvasst som katta
For hu var nare ta gutten sin
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!

Hu riste grinda så hengsla knaka
Hu sparke grinda så fjøla sprakk
Ja, kjæm du itte din lange laka
Ska du heretter ha mange takk!
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!

Så tok hu spenntak og sparke grinda
Så hardt hu kunne med foten sin
Og bleik og rauøgd og sår og sinna
Gikk jinta rett imot tjønna inn
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!

Men like etter at hu var borte
Kom gutten flygen' så svetten ræinn
Med vasskjæmt hår og med strøkin skjorte
Lurin såg visst gæli på klokka hæin
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!
Nå var det hass tur å stå og grunne
Og riste grinda i sorg og ve
Og grinda svara så godt a kunne
Men gutten skjønt' itte stort tå det
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!

Hu har nok glømt meg for glade feler
Nå driv a sikkert og svinge seg
Nå slår je grinda i tusen deler
Og sea flyg je sta og heng opp meg!
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den får svi!

Men lorda'n etter var dom i sammen
Og sammar'n etter s.å slo dom lag
Og vilt vart glede og fryd og gammen
— Men grinda ligg slik den dag i dag
Slik har det vøri, slik vil det bli
I æill vår tid:
Den uskyldige, den svi!