En sommerkveld mens solen sakte svinner
Skjønn Ragna på en øde seter satt
Med uskylds glød på sine vakre kinner
Hun ventet på sin hjertenskjære skatt
Og hun satt og satt

Og sang: «Å Rudolf, vel er jeg for ringe
Min rikdom er at jeg er ren og from
Men jeg kan livets lykke til deg bringe,»
Da så hun Rudolf på sin scooter kom
Og hun så seg om

Han sagde: «Ragna, dydig skjønne gode
I natt skal vi i elskovs hynder bo.»
Men Ragna svarte stolt med løftet hode:
«Ja, gi meg først et løfte eller to
Bare vær så god
Bli med meg inn, på benken skal vi sitte
Ei hånd i hånd før du med mandig røst
Har svoret evig troskap ved min side
Og at jeg blir din brud i denne høst
Det skal bli min trøst.»

Og Rudolf svor og svor og Amor smidde lenken
Og dagen kom og Rudolf måtte hjem
Da knelte Ragna stille under benken
Og tok sin lille båndopptaker frem