Hu Lisa hadde så streng en fader
Hæin tukte dotter si med hogg og slag
Og jinta bælja og vrei seg unna
Og lurte far sin hår skapte dag
Men verst var gubben om lordagsnatta
Da læst'n døra så det orntlig skræll!
Men jinta gikk og fekk gjort en stæga
Og geipte lurt: «Hæin ska kåmmå lell!»

Det var så silde en lordagsaften
Og gubben snorke så stram og besk
Og opp mot glaset klauv dotterfrier'n
Med kvinnfolkrykte som bronsteikt flesk
Og jinta fniste og hault i stegan
Og stægan hadde et dårlig trinn
Og trinnet knekte og stægan ramle
Og gutten datt og kom itte inn

Så vakne gubben og såg det hele
Og jaga dotter si beint på dør
Og jinta freste og skreik i døra:
«Jeg skulle gjenne ha reist ut før!»
Og gutten flaug over stokk og steiner
Med ville auer og sputte blod
Så la'n seg gjømt i no'n tette greiner
Og bæinne stægan som gikk i to
Moralen her den kan ramme mange
O, strenge fader din skyld er stor
O, pige vokt deg for syndens slange
Send ikke sorg over far og mor
O, unge mann, du som vil forføre
Din skyld beskrives ei kan i ord!
Men største skylda, det har nå snekker'n
Som laga stæga tå røtne bord!