En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro

Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i blomstre og gro

Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket

Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes en rytter i årvåken dis
Himmelhøyt - vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket av is

Over utallige falne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste - den blodige torn