En forskremt skikkelse i skyggen
Fillete og fattig, men vakker og rik
Fælen og forvridd, men ingen stakkar:
Hun gjemmer seg så godt hun kan

Hun er forhatt av de fleste
Men elsket av de aller beste

Reiser gjerne langt og lenge
Hun går alene, barbeint i skiten
På ubrukte veier, gjengrodde stier
I dyretrakk og farlige leier

Oppover, til himmelens rand
I lasten; galskap i bøtter og spann
Himmelen revner når hun når opp:
Hymnen tar slutt for saueflokk

Lyse lokker, lure smil
Blåe blikk, bak sjalet
Melkehvit hud, kritthvite tenner
Latteren skremmer de fleste